Nytt liv, ny plass

Hei kjære lesere, jeg har byttet beite! Håper dere følger etter!

TRYKK HER for å bli sendt videre.

Norgesoppdatering

Da var det jammen tide med en oppdatering igjen, du og du som tiden går!!
Det går så fort!

Siden sist har jeg fått meg en jobb som jeg stortrives i, jeg bor hjemme hos mamma og pappa (og det har gått over all forventning) og jeg har fått catcha opp med venner. Jeg storkoser meg og er lykkelig. Jeg merker at jeg har forandret mitt syn på mange ting, og jeg har lovet meg selv at jeg aldri,aldri skal bli så ulykkelig som jeg har vært. Fremtiden er lys, nettopp fordi jeg velger å være positiv :)

Litt travel om dagen, men komme sterkere tilbake :)

Var det noen som sa ting tar tid?

Plutselig ligger jeg her, på sofaen til far og mor. Sovesofaen på kontoret er herved min så lenge jeg trenger det, og to store kofferter med klær står plassert på badet.
Jeg er hjemme igjen. Og trives med det!

Dere vet det uttrykket "det ordner seg for snille jenter"?
I dag, på vei hjem fra flyplassen, ringer telefonen med ett tilbud om intervju på mandag.
Takk til min snille venninne som skaffet meg den muligheten ved å godsnakke med sjefen sin :)
*puss* Hus blir det snart ordning med også, jeg lover at dere skal få se bilder når jeg flytter inn!

Så jeg lever videre i positivitetens tegn og satser på at alt ordner seg!

Høstlige tanker

Mens det sakte og sikkert blir kaldere her i London må jeg faktisk innrømme at det skal bli litt koselig med høst. Jeg skal jo flytte hjem, hjem til ett splitter nytt hus og innrede det slik jeg vil. Jeg drømmer om å tenne stearinlys overalt en regnfull kveld, rolig musikk på cd-spilleren, et tungt og varmt pledd over beina, enten med en kopp te eller ett glass rødvin stående på bordet - med en god venninne i den andre enden av sofaen.

På gulvet ligger hunden min, min lille-vakre-elskelige hund, som jeg gav fra meg til x-en, men som vi igjen har blitt enig om at jeg får lov til å være barnevakt for.
Jeg antar at hans samboer ikke har noen grunner til å være sjalu lenger. Og godt er det, jeg har tross alt vært singel i 3 år nå. Det har gått fort! Men også ganske sakte.

En ting er sikkert, det er mye lettere å komme i kontakt med det motsatte kjønn når man var ung, gikk på skole og ikke tenkte så mye ;)



Jeg gleder meg i allefall til høsten. Jeg gleder meg til det mørke, vindfulle Norge, og lykken ved venner og stearinlys.

Hverdagslykke

Hvem sier at lykke ikke kan kjøpes for penger?

Den personen kan ikke ha opplevd lykkerushet man får etter ett realt shoppingraid.
Særlig når man kunne kjøpe en størrelse mindre av yndlingsbuksa si fordi man har blitt bittelitt mindre breiere over baken. (Takk Beatelill)

Sånt gjør i hvertfall en Confiteor meget lykkelig!!

Viktig melding

Jeg fan nettopp ut at jeg kanskje tror bittelitt på kjærligheten alikevel. Ja, altså, den mellom mann og kvinne. Tankene om at jeg kommer til å ende opp alene med 9 katter er ikke lenger så påtrengende. Det er opp til meg.

Også har jeg sett The Timetravellers Wife. Søte filmen.

Ellers går det bra, men jeg har ikke så mye fornuftig å komme med, som dykk kanskje ser.

Memento vivere

- huske å leve (personlig tolkning)

Jeg har vært hjemme i helgen. Jeg har hatt det så bra, alt var som før, og alle vennskapsbånd var akkurat som om jeg ikke har vært borte. Det er sånn det skal være.

Jeg tenker nå på å flytte hjem, og slik det som oftest er med meg, har en tanke satt seg i hodet mitt, så slipper den ikke taket med det første. Jeg har vært på jobbintervju hjemme og får vite mer om 2 uker. Jeg har blitt tilbudt å leie ett hus av min tante til en billig penge, og det er rålekkert. Jeg savner alle sammen, og jeg er meget lei av å ikke vite hvor de neste pengene skal komme fra og måtte krangle med byråer om timelister, lønn og hvor mye de egentlig lovte meg i timen. Jeg klarer ikke leve som en student lenger, og jeg savner tiden hvor jeg bodde alene og ikke måtte liste meg ned trappene om morgenen i fare for å vekke noen. Ikke er jeg så glad i å vaske om den brente grøtkjelen om ettermiddagen heller fordi vi ikke har andre kjeler her, og jeg ikke har fått lønn så jeg kan koste på oss en til. Og jeg er egentlig ikke en byjente ;p

Nei. Jeg føler at London har gitt meg det jeg kom for. Jeg har hatt 5 fine måneder her, og jeg er så glad for at jeg dro! Jeg sa jeg skulle gi det 6mnd til 1 år,men nå føler jeg at det er på tide å komme seg videre.
Jeg vet noen ikke kommer til å tro meg eller tro at jeg er klar for å flytte hjem, jeg sier ikke at det blir Norge resten av livet, men jeg er ferdig med London for nå. En av jentene som jeg bor med sa i dag at også hun skal flytte ut, så da hiver jeg meg med henne også legger vi ut begge rommene for leie.

Det er ikke en forhastet beslutning, selv om det kanskje virker sånn, men det har brygget litt inne i meg i det siste.
Jeg kan fremdeles utforske verden selvom jeg er bosatt i Norge :)