Hva vil du bli når du blir stor da?

Jeg er en dagdrømmer, jeg innrømmer det gjerne. Jeg elsker å drømme meg bort til svunne tider, til ett annet liv, hva som kunne ha vært og kan bli. Det er kanskje noe av problemet med meg, kanskje det er roten til alt ondt? (og med ondt mener jeg denne rastløsheten min og evnen til å aldri finne roa)

Nå kunne jeg godt ha tnekt meg å skifte beite. Å få en drømmejobb. Drømmejobben akkurat i dette sekundet er reisejournalist eller publisher. Tenk å få kunne jobbe med det jeg liker best, det å reise eller bøker?? Gravla synd jeg ikke fant ut dette før jeg kastet bort 4 år og 250 000 i studielån da?!

Nå så er det jo liksom litt vanskelig å begynne på nytt. Ikke for det, det finnes mang ett eksempel på folk som har gjort akkurat dette, men det er flere grunner til at je gikke kan se for meg dette i nærmeste fremtid;

• Jeg orker ikke mer studielån, 20 år av livet mitt har de fått, det får holde
• Jeg vil ikke tilbake til å leve på 6000 i måneden (eller jobbe r**a av meg med null fri) og leve i studentbolig med folk som gjenbruker teposene
• Jeg har ikke oppsparte midler da jeg var så smart å bruke alt på å flytte over den lille dammen
• Jeg har ikke søkt skole, for så smart ekke jeg - dessuten har jeg rotet bort vitnemålet fra videregående. Orden i sysakene ja!
• Kanskje det viktigste punktet; Jeg har ikke en rik mann. Med en rik mann kunne man gjort mye rart du, tro meg, jeg har lekt med tanken. Men så kresen som jeg faktisk er så bør jeg kanskje se om jeg klarer å like noen først?

Men det hadde vært utrolig gøy å reist rundt og lagd repotasjer om verden. Kanskje jeg burde ta ett kurs i skriving mens jeg først er her borte, for det må jeg i allefall lære meg. Gjerne få noen kontakter også, hjelper ikke å skrive hvis ingen kjøper det og på den måten betaler for min neste reise! Reiselysten er jo der allerede, det bare skortet litt på alt det andre som kreves! Jaja, den tid den sorg!

Utrolig hvor mye shit en klarer å lire av seg når man er stuck innendørs fordi det lyner, regner og tordner, eller hva?

[Et par definisjoner]

Lykke: Ligge i sengen hele dagen og se på film og lese bok, og spille Sims hele natten - bare fordi du kan. Tur til Brighton med en venninne, årets første bad i sjøen, øl på stranden og sol på kroppen.

Ikke fullt så gøy: En rygg som ikke er å kjenne igjen fordi den har fargen til en kokt hummer.... au.

Det er sommer, det er overskyet og det er lørdag

Jeg har nå jobbet i to uker. To uker som miljøarbeider innen mental helse, og jeg har to uker igjen på nåværende jobb. Etter det har jeg en uke i Spania med roomien for å besøke hennes familie - også mine kjære venner, har jeg fått 3 måneders vikariat som family support worker! Jeg tar dog ikke frem festhatten ennu, for i dette fine landet som jeg elsker mye, har de en tendens til å ikke holde avtaler. Så det kan godt være at de ombestemmer seg innen jeg skal begynne der! Så derfor tør jeg ikke feire helt ennå.

Det fine med dette er jo at jeg da kan bli litt lengre i mitt elskede land. Det dumme er at jeg må finne meg et nytt sted å bo, da jeg så opp der jeg bor nå fordi jeg trodde at jeg måtte dra hjem. Men pytt sann, det ordner seg for snille jenter gjør det ikke?!

Så er spørsmålet, skal jeg velge mellom et billig og ukoselig sted å bo, eller dyrt og koselig? Komfort eller økonomi, det er saken. Jeg har jo lyst å reise litt rundt omkring i dette fine landet nå som jeg vet at jeg får betalt for 3,5 mnd til, så billig er kanskje bra?
Jeg vet ikke, hva syns du?


Ellers må jeg bare presisere hvor mye jeg elsker å bo her, jeg storkoser meg! Jeg har ikke vært deprimert eller negativ siden jeg flyttet hit, jeg merker så stor forskjell fra den gamle jeg og den nye. Jeg er så glad at jeg turte, selvom det kan gå den veien høna sparker om 3 mnd så angrer jeg ingenting :)

Idag skal jeg nyte lørdagen, det er som min gode kompis M sa til meg, det er deilig å kjenne forskjell mellom hverdag og helg igjen :)

If I ever leave this world alive

3 måneder and counting. Jeg har nå vært i London i 3 mnd og hatt en av de fineste periodene i livet mitt. Det er skummelt hvor lett det var å tilpasse seg ett annet liv.
Hvor lett det er å møte nye mennesker og være den personen man vil være.
Du skjønner sikkert hva jeg mener. Mennseker som kjenner deg har en oppfatting av hvordan du er, og ofte stemmer den ikke overens med hvordan du ser deg selv. Det kan være episoder langt tilbake som var med på å forme inntrykket av deg, men som nå er utdatert. Derfor er det så fint å starte med nye ark og fremstille deg selv på den måten som du vil være. Såklart, det må være den ekte deg, ellers blir du fort gjennomskuet.

Jeg tenker ofte på hvordan det blir å komme hjem, hjem til gamle venner og familie, den dagen det nå enn skjer. Vil jeg gli inn i gamle former, eller vil andre se at jeg er ny? Vil jeg holde på de forventningene jeg har, eller vil jeg la de forsvinne når andre skuffer?

En ting er sikkert, jeg skal ikke kaste bort mer tid på venner som egentlig ikke er en ordentlig venn. No more liksomsnakking og liksomvennskap. Livet er for kort til å ha egoister rundt seg, jeg vil kun omgi meg med varme og omtenksomme mennesker.
Uansett om jeg må flytte hjem om en måned eller ikke så angrer jeg ikke, og det er slik det skal være. Lenge leve det å følge egne impulser!

Meme by Mirakel

For you babe.

1. Hva ved deg selv er du mest fornøyd med?
Jeg er fornøyd md at jeg faktisk er så laidback som jeg er. Jeg lar meg sjeldent bli irritert og aksepterer som regel andre for den de er, selvom de kan tråkke meg på tærne.

2. To fine ting som har skjedd i dag?
Jeg møtte broren til roomien min, og han var kjempesøt og veeeldig irsk -selvfølgelig like høy som meg, blond og ikke into me, noe som gjør ham akkurat min type :D
Og jeg fikk endelig internett og data, hurra!!

3. Har du en leveregel? I så fall: hva er den?
Ikke kaste bort tid på å være lei meg eller andre negative følelser over ting jeg ikke får gjort noe med.

4. Nevn en blogg du er jevnlig innom.
I det siste har det ikke vært noen dessverre. Men prøver jevnlig å dra innom alle på bloggrollen min.

5. Føler du noe mangler i livet ditt? I så fall: hva?
En jobb og et kjærlighetsliv.

6. Hva er din særhet?
Det må være at jeg ikke klarer å la være å si ting som folk tolker som negativt. Det er jo forsåvidt ikke min feil at folk tolker det til det verste når jeg ikke mener det slik, men jeg tror det er det som irriterer andre mest.

7. Hva får deg irritert?
Mennesker som ikke stiller opp for meg slik jeg gjør og ville gjort for dem.

8. Gi et kompliment til en du vet leser bloggen din.
Dere som legger igjen kommentarer her, dere skal vite at kommentarene er dypt satt pris på, tusen,tusen takk.

9. Hva engasjerer deg?
Mennesker som gjør noe ut av det vanlige, mennesker som reiser og opplever verden.

10. Hva er du mest takknemlig for akkurat nå?
At jeg er i London og møter alle disse fantastiske menneskene, og at jeg har verdens beste roomie - hun er morsom, laidback, hun er isk og har verdens søteste bror ;p

11. Hva gjør deg trist?
Å tenke på fortiden og alle tingene som gikk som de gikk.

12. Skriv ned et kompliment du har fått.
At jeg har en fin og avslappet personlighet.

13. Hvem tagger du?
Solskygger, Neglecta, Antidamen, Heidimor og Gneis. Feel free!


PS: Jeg klarte faktisk å knekke det ene sengebenet når jeg skrev dette memet da jeg hoppet ut av senga for å stappe i kontakten da skjermen gikk svart. I morgen må jeg med andre ord leke handykvinne. Så jeg har lidd for deg Mirakel ;)

Starstruck

Jepp, dette er meg og den nye kjæresten min, selveste Jamie Oliver.

Er han ikke fin? Jeg skal love deg at han er like søt i virkeligheten. Og for en rygg og muskuløse armer! Det skulle man ikke tro, men den kokken får sannelig trent overkroppen sin! *sukk*

Jeg, min mor, min bestevenn og hennes mor igjen hadde æren av å spise på resturanten hans Fifteen på fredag. En ære som bestod av 5 retters middag med vin for 3.600kr!! En dyr opplevelse, men når man oppdaget at Jamie satt to bord bortenfor, og jeg etter to timer fikk mannet meg opp for å spørre ham (jeg hadde en mor som maste fælt, som ville bare gå bort og ta et bilde, men jeg mente at han burde få spise i fred, og jeg var den enste som snakket engelsk og som turte...derav to timer å manne meg opp på) om bilde, og når vi går har han signert 4 menyer til oss, ja, da var det jo så absolutt verdt det!

Mitt første kjendismøte av verdensklasse!!

*stolt*

Plutselig var det gått en stund

Hei, hei alle sammen. Beklager mitt fravær, jeg vet dere må ha savnet meg fryktelig! ;) Jeg har bare hatt hodet mitt i skyene, og de stakkars timene jeg har hatt på internettcafe har blitt brukt på å søke jobber og oppdatere facebook som seg hør og bør. Ja, jeg er enda arbeidsledig, og pengene begynne å ta slutt.

Så det som opptar meg om dagen er hva gjør jeg nå?

Jeg har hatt et jobbintervju - i Norge. I Norge får jeg antagelig jobb. Men jeg vil ikke være i Norge. Jeg vil være i London. Jeg har en måned igjen som jeg har råd til å betale for, jeg må si opp leiligheten i løpet av helgen da jeg har en måneds oppsigelsestid. Fornuftens stemme sier at jeg ikke kan ta sjansen på å gamble på å få jobb i løpet av juni.

Luksusprostituert er ikke et alternativ, sa hva gjør jeg nå?
Hvis du har noen lure alternativer eller en rik onkel i Amerika, vær så snill og kontakt meg på fattig @ london. no ;)



I mellomtiden tilbringer jeg tiden på besøk i Norge med å dele meg mellom familie og to vennegjenger. Det er ikke alltid lett å få besøkt alle når man er hjemme en langhelg, og når gjengene mine ikke lar seg kombinere en lørdagskveld, så ja, da blir det et valg, et valg motparten ikke liker. Men slik er livet, jeg er jo heldig at folk fremdeles liker meg etter at jeg flyttet fra alle, eller hva ;)

Et siste visdomsord fra meg før jeg legger meg; javisst er mammas kjøttkaker den beste maten en kan få!